Parking Statoil

Vises uke 18 - 22

Gitte Sætre ble født i 1975, året internasjonal kvinnedag ble markert for første gang. 43 år etter er det flere kvinner i gatene enn noen gang. Sætre jobber med kunst politisk og hun bruker sin ytringsfrihet aktivt gjennom ulike prosjekter. Hun er alltid klar til å rydde svinestien din.

Siden 2014 har hun jobbet med et pågående prosjekt hvor hun oppsøker steder og/eller hendelser som trenger et feministisk blikk. Et prosjekt hun kaller for Woman Cleaning. Det prosjektet som kanskje har fått mest oppmerksomhet er Woman Cleaning Shame’, Oslo 2014. Hvor hun vasket utenfor Stortinget med det norske flagget, i forbindelse med regjeringens valg om å ikke hilse Dalai Lama offisielt velkommen p.g.a økonomiske trusler fra Kina.

Tiden opp mot Stortingsvalget i 2017 rettet hun blikket mot et viktig og komplekst tema; olje og gass industrien. Woman Cleaning Growth; Parking Statoil er kunstnerens bidrag til debatten. Hun inviterer oss til å se nærmere på forbindelsen mellom finans og politikk, og mellom stat og individ. Selv etter finansverdens kollaps i 2008 fortsetter realpolitikken og enkeltindividets hverdag å eksistere i prinsippet om evig vekst. Noe som kan sees på som en umulig-gjøring av demokratiet. Om Norge skal holde sine forpliktelser til Paris-avtalen, sies det at vi har 6-12 år igjen før vi har brukt opp vårt karbonbudsjett. Etter at karbonbudsjettet er brukt opp, skal norsk arbeidsliv og hverdagsliv ha vært gjennom en omstilling, et grønt skift. Vi vet ikke i dag hvordan omstillingen kommer til å se ut, men vi vet at det haster.

Gitte Sætre trakk et Statoil skilt etter seg, hun gikk fra Oslo Børs via Stortinget og veien til Stavanger Olje Museum mens hun tenkte over kapitalavkastning, økt ulikhet og gjeldsvekst, fremtidens grønne teknologi og ikke minst nedbygging av olje og gass industrien.

Kunstneren Gitte Sætre henter sitt materiale for kunstnerisk bearbeidelse fra nasjonale og internasjonale dagsaktuelle problemstillinger som preger vår offentlighet. Hun undersøker hva virkeligheten gjør med oss som enkeltpersoner og med samfunnet. Metodikken hun tar i bruk kalles detournament; en teknikk som ble utviklet på 50-tallet av ’Letterist International’, og senere tatt opp av situasjonistene. Metoden ble brukt for å avsløre slitasje og tap av betydning og etterhvert har metoden blitt brukt for å snu uttrykk for det kapitalistiske systemet og dets mediekultur mot seg selv. Eks. Slogans/logoer blir vendt mot annonsørene eller politisk status quo. Détournement ble også brukt til å sette opp subversive politiske «pranks» under punkbevegelsen på slutten av 1970-tallet og inspirerte kulturer på slutten av 1980-tallet. Ref. til kunst aktivist gruppen: ’The Yes Men’.

Kunstner: 
Gitte Sætre