Failing to Levitate in the Field

visning uke 11 - 15 ved Public Art Screens 2017

Store deler av Failing to Levitate in the Field (2012) er en spørrende, insisterende monolog. Stemmen hører til en som forsøker å forstå hva som skjer, hun er i en situasjon hvor mye er ute av hennes kontroll. Hun vil være en god pasient (eller tilsvarende rolle) og forsøker så godt hun kan å tilpasse seg det «de» sier, men misforstår sannsynligvis fullstendig. 
I Marens arbeider ligger det et premiss om at det finnes en objektivitet som er utenfor karakterenes perspektiv. Denne objektiviteten kan ligge hos leger, autoriteter, statistikker eller fysiske objekter. Det å forsøke å følge instruksjoner hvor meningen glipper, går igjen. Video benyttes for dets flyktige form, en temporalitet som minner om hukommelsens og dermed er ustadig.  Skiftende scener, klipp og beskjæringer brukes for å fragmentere og dermed speile en indre forvirring. En persepsjon som ikke er satt, ikke er sikker og som i møtet med en konkret verden med definisjonsmakt opplever å glippe unna.  

Misforståelsen er et sentralt element 
Bildemateriellet er inspirert av enkel medisinsk grafikk; som forklarende illustrasjoner eller i en MRI skann.  Det sistnevnte er en del av en teknologi som fragmenterer og fremmedgjør individet ved å ta abstrakte bilder for å forklare en indre (utilgjengelig) virkelighet. Lydsporet komponert etter oppskrift på ‘Brainwave Entertainment’ (isochronic tones) hvor teorien er at disse tonene skal stimulere frekvenser i hjernen med et terapeutisk mål.   

Tittelen er en løs parafrase over Bruce Naumans Failing to levitate in the studio og andre forsøk som Instructions for a Mental Excercise 1974 som er en instruksjon for en form for meditasjon hvor målet er å synke ned eller flyte oppå gulvet. 

Kunstner: 
Maren Dagny Juell